View Album
Grafisk designer/Galleri "GråbOlsødegården":http://www.1annahermine.com/
Merkantilt institutt
Handelsgymnasium
Kvinne
September 11, 2016
0
Det var bare ett spill for galleriet at det ble forhandlet om EØS-avtale. I virkeligheten organiserte Norge, Sverige, Finland og Østerrike ”forhandlingene” som en praktisk gjennomføring av en allerede forettat innmelding i EU.
EØS-avtalene trådte aldri i kraft , men de grunnlovstridige direktiver var behørlig vedtatt og ble iverksatt. Men hva med de grunnlovstridige direkiver ? Man kunne innbille stortingsrepresentantene og norsk opinion at det finnes ett EØS med ett overvåkingsorgan (ESA) og skrive ett brev til EU-kommisjonen om at Norge forpliktet seg til å opptre som om EØS-avtalen var i  kraft.
http://gallerigrabolsodegarden.com/2016/09/11/apent-brev-til-statsminister-erna-solberg/
September 10, 2016
0
Når du selv er ansvarlig for å innskrenke nordmenns ytringsfrihet så er det bare rett og rimelig at du selv får føle hva diskriminering og sensur betyr. Vi er etterhvert mange politisk ukorrekte som har fått føle sensuren og kneblingen grunnet alt svineriet fra dere politisk korrekte.
Du burde skamme deg, Erna Solberg!
https://www.facebook.com/notes/may-harriet-seppola/%C3%A5pent-brev-til-erna-solberg-om-ytringsfrihet/10154529057024826

August 31, 2016
0
Forholdet mellom begrepet “barnets beste”og empirisk forskning som belyser dette kriteriet  og hva som burde vœre innholdet i den rettslige standarden  ilys av foreliggende forskning og materiale knyttet til adskillelse mellom foreldre og barn og hvordan slik viten etter forfatterens  syn børr integreres i de rettslige beslutningsprossessene   knyttet til omsorgsovertakelse..

Både etter barneloven og barnevernloven er det fastslått som ett overordnet prinsipp  at alle avgjørelser skal vœre i samsvar med  barnets beste og en garanti  for at de avgjørelser som blir truffet   virkelig er det beste for barna på kort og lang sikt., er det absolutt nødvendig at de forskjellige aktørene , f.eks psykologer, fylkesnemdsledere , dommere og barnevernansatte  har en rimelig god oversikt over hva som er barnets beste.
Det viktige området der rådgivere og beslutningstakere mangler kunnskap , er hvilke skadevirkninger tidlig adskillelse fra   foreldre har på  "barna" https://www.facebook.com/notes/may-harriet-seppola/hensynet-til-barnets-beste-i-barnevernsaker-i-lys-av-forskningsbasert-kunnskap/10152614634734826

HENSYNET TIL BARNETS BESTE I BARNEVERNSAKER I LYS AV FORSKNINGSBASERT KUNNSKAP.

Forholdet mellom begrepet “barnets beste”og empirisk forskning som belyser dette kriteriet  og hva som burde vœre innholdet i den rettslige standarden  ilys av foreliggende forskning og materiale knyttet til adskillelse mellom foreldre og barn og hvordan slik viten etter forfatterens  syn børr integreres i de rettslige beslutningsprossessene   knyttet til omsorgsovertakelse.. Både etter barneloven og barnevernloven er det fastslått som ett overordnet prinsipp  at alle avgjørelser skal vœre i samsvar med  barnets beste og en garanti  for at de avgjørelser som blir truffet   virkelig er det beste for barna på kort og lang sikt., er det absolutt nødvendig at de forskjellige aktørene , f.eks psykologer, fylkesnemdsledere , dommere og barnevernansatte  har en rimelig god oversikt over hva som er barnets beste. Det viktige området der rådgivere og beslutningstakere mangler kunnskap , er hvilke skadevirkninger tidlig adskillelse fra   foreldre har på barna. Hverken politiske vedtak, forvaltningsvedtak  eller dommer som omhandler adskillelsessituasjonen , har som premiss at adskillelse er skadelig , det er nemlig slik at det er påvist signifikant sammenheng mellom adskillelse og senere skadelig  for barnet , både somatisk og psykisk , Denne mangelen på kunnskap fører til at  altfor mange barn begynner for tidlig i barnehage og tilbringer altfor mange timer der , videre er det skadelig at når foreldre gå fra hverandre , får barnet for dårlig kontakt med den foreldre som barnet ikke bor fast hos. Ikke minst fører det til at mange barn som barnevernet har flyttet til helgehjem og etter omsorgsovertakelse beredskapshjem , fosterhjem, barnehjem og barneinstitusjoner , blir mere skadet som følge av adskillelsen enn av den påståtte omsorgssvikten . Det bør vurderes grundig om det ikke er bedre for barnet  om man hjelper familien og barnet å unngå adskillelse, dette vil utvilsomt gi barnet en bedre barndom  og ett bdre voksenliv, både psykisk og somatisk  og vil også bidra til ett bedre samfunn . I de tilfelle der omsorgsovertakelsen er nødvendig , må adskillelsen gjøres enklere for barnet , ved å gjøre den så lett som mulig. I barnevernsammenheng betyr dette at omsorgsovertakelse kun bør skje i helt ekstreme tilfelleog at samvœrsomfang og samvœrshyppighet med andre slektninger må vurderes  positivt om hva som er mulig å få til  og ikke ut fra en holdning at det skal vœre minst mulig samvœr. Temmelig  overraskende for mange er det at psykologer som opptrer som sakkyndige i barnevernssaker ikke har de nødvendige kunnskaper  om skadevirkninger ved adskillelse mellom foreldre og barn , verre er det at de heller ikke er interressert iå skaffe seg slik kunnskap , derimot påståes det at de har mye større kunnskap om omsorgssvikt hos foreldre. Proffessor i barne- og ungdomspsykiatri ved Haukeland sykehus , Jofrid Alice Nygaard  sa til bladet “Helsenytt for alle” i 2003, at noe barn i skolealderen er mest redd for i følge en spørreundersøkelse , er å bli skilt fra sine foreldre. Journalist Asbjørn Kristoffersen referer i “Bergens tidende”  til ett innlegg fra en jente på Aftenspostens barne- og ungdomsside  , der det fremkom at en gutt i klassen på spørsmål fra lœreren om hva han var mest redd for , var at foreldrene hans skulle bli skilt. Flere i klassen til denne gutten gråt med han , fordi de delte den samme frykten som denne  gutten , om hva som kunne skje med deres forhold til ders foreldre. Dette er en presis  beskrivelse av hva som er mest traumatisk og dermed skadelig for barn, nemlig å bli skilt fra den ene eller begge foreldre. I noen tilfelle er ikke adskillelse til å nngå , men her er det uforståelige ubrukte muligheter til å yte hjelp innenfor slekten. I de mer “ufine sakene”  fremstilles det regelmessig psykologutredning, dette bekrefter at det ikke er en opplagt sak for barnevernet . Utredningene er i hovedsak preget av synsing uten henvisning til adekvat forskning, og de fleste psykologer er enige med barneverntjenesten , men hva dette betyr for barna , er aldri problematsk for de sakkyndige. Domstolpraksis. Når jurister drøfter hensynet til barnets bestei barnevenrsammenheng , dreier det seg i hovedsak om generelle betraktninger  vedrørende det biologiske prinsipp , men uten at prinsippet i sœrlig grad prøves  opp mot faktum i saken .Foreksempel Rt 2002-327 , der Høyesterett ikke nevnte hensynet til barnets beste i det hele tatt , dette er ett hensyn Høyesterett om omsorgsovertakelse  skal vurdere uavhengig av partenes anførsler . I Fylkesnemd og domstoler minner “barnets beste” mer om en pliktøvelse for å vise at de er kjent med bestemmelsen . Høyesterett v/ Førstevoterende høyesterettdommer Bugge i Rt 1994, side 1105( 1114, 1115 )var meget klar over prinsippets anvendelse “; Vurderringstemaet er om barnet får større skade ved en omsorgsovertakelse enn ved å forbli i hjemmet ut fra dette er det en gjeldende rett at fylkesnemd og domstoler ikke kan bestemme  omsorsovertakelse av ett barn , selv om man skulle konstantere at vilkårene ellers er oppfylt, hvis det finnes sannsynlig grunn  til at en tvangsmessig plassering hos andre enn foreldrene vil kunne forvolde barnet en da større skade eller like stor skade. Skal retten gjøre slike vurderinger , må retten tilføres kunnskap og forskning som eksisterer innen adskillelse og somatiske /psykiske lidelser En kunnskapsbasert rettslig standard. Barnets beste må kunne betegnes som en rettslig standard med de kunnskaper man til enhver tid har hatt om hva som er det betse for barn. Hensynet til barnets beste kan ikke begrunne ett så alvorlig inngrep i familielivet som en omsorgsovertakelse  er , selv om fylkesnemd og domstol kommer fram til  at foreldrene ikke kan gi forsvarlig omsorg, bør likevel barnets beste stå så sterkt  at en tilbakeføring kan bestemmes. Hva vi vet om barnets beste i omsorgsovertakelser. Barnevernloven § 4-12 bar liistet opp 4 alternativ for å betsemme en omsorgsovertakelse. Vedtak om å overta omsorgen for et barn. Vedtak om å overta omsorgen for et barn kan treffes a) dersom det er alvorlige mangler ved den daglige omsorg som barnet får, eller alvorlige mangler i forhold til den personlige kontakt og trygghet som det trenger etter sin alder og utvikling, b) dersom foreldrene ikke sørger for at et sykt, funksjonshemmet eller spesielt hjelpetrengende barn får dekket sitt særlige behov for behandling og opplæring, c) dersom barnet blir mishandlet eller utsatt for andre alvorlige overgrep i hjemmet, eller d) dersom det er overveiende sannsynlig at barnets helse eller utvikling kan bli alvorlig skadd fordi foreldrene er ute av stand til å ta tilstrekkelig ansvar for “barnet”: http://lovdata.no/dokument/NL/lov/1992-07-17-100 Litra A”: Rettsikkerheten etter denne vurdering er minimal  , fordi vurderingen  i stor grad er basert på synsing hos vedkommende sakkyndig og dommer  og basert på anvisning i faglitteratur  som andre har kommet med, man kan neppe si at det foreligger vitenskapelige bevis for å  trekke  slutninger om omsorgsovertakelse. Likevel er Litra A  mye brukt som hjemmel for vedtak om omsorgsovertakelse. Litra D”:Jeg konstanterer at det er solid vitenskapelig basis  for at omsorgsovertakelse gir skadelige virkninger. Den fortidde sykdomsårsak. Det er  forskningsmessig dekning for det å kunne påføre barnet  adskillelse fra foreldre er like alvorlig som mishandling og overgrep. De siste 60 år har det kommet betydelige forskningsrapporter som knytter forbindelsen mellom mer eller mindre varige fysiske og psykiske skadevirkninger i voksen alder til til traumatiske hendelser i barneårene . En av disse traumatiske hendelser er ett barns adskillelse fra en eller begge foreldre.Forskningen er  tildels tilbakeskuende hendelser  hos voksne mennesker tildels  eksperimentelle undersøkelser av dyreavkom, som er utsatt for adskillese fra sine foreldre. Allerede i 1917 og 1924 mente Freud og Abraham  at depresjon  hadde sine røtter i barndommen og sœrlige tapserfaringer . I 1999 kom en viktig forskningsrapport fra Agid og kollegaer - en såkalt case-control -undersøkelse- forskerne påviste at tap av foreldre i barndommen fram til 17 årsalder, økte sannsynligheten for å utvikle depresjon i voksenlivet med 4 ganger sammenlignet med barn uten tapserfaringer .Agid og kollegene fant også  at effekten ved adskillelse var mere slående enn om foreldrene døde. Ett forskningsmessig faktum er at tidlig adskillelse av andre grunner enn død  er meget skadelig og gir en alvorlig fare for at barnet vil utvikle en meget alvorlig depresjon på ett eller annet tidspunkt i livet . Forkningen fant også  større omfang av tap hos de som lider av bipolare lidelser ) manisk-depressive liselser) De fant større   omfang av tidlig tap  av pasienter som var fratatt sine foreldre før 9 årsalderen . Også for scizofreni økte sannsynligheten for å utvikle lidelsen 4 ganger høyere enn de som ikke var utsatt for tap . En annen forskergruppe fant i 2002 signifikant større risiko for alvorlig depresjon etter tap av foreldre, både som følge av død og adskillelse på annen måte og også økt risiko for alkoholavhengighet En tysk forskningsrpport fra 1991 fant ut at 43,4 % av de psykiatriske pasientene. som hadde opplevet adskillelse ved død eller annen adskillelse hadde prøvd å ta livet av seg selv sammenlignet med 26,5 % av pasientene uten slik tapserfaring . Hyppigheten av selvmordsforsøk var større etter adskillelse ( 52,5 %) enn etter erfaringene med at en eller begge foreldrene døde( 38,5%) Linda J. Luecken & Kathrin S . Lemory  opplyser i en oversiktsartikkel i 2004  at tidlig tap av foreldre har blitt assosiert med høyere blodtrykk , større risiki for brystkreft og andre helseproblemer i eldre voksenalder . Neeleman og kolleger gjorde en større undersøkelse av sammenhengen melom tidlig adskillelse og senere( 43 årsaldreen) psykiatriske og somatiske lidesler. Solid dekning for å fastslå  en sammenheng mellom tidlig adskillelse /tap og diverse magelidelser . Når det jelder den utbredte magelidelsen “irritabel-tarm-syndrom” har Bjerke et al gjennomgått forskningsrapporter  og konstanterer at tap og adskillelse re spesielt fremtredende i historiene til slike pasienter . 1 av 3 pasienter mistet foreldrene ved død  eller adskillelse før 15 årsalderen . Anne Marita Milde gjorde en undersøkelse på rottebarn  ved å skille rottebarna tidlig fra sine mødre i henholdsvis 10 minutter - 3 timer daglig  fra levedag 2 - levedag 14 , de alngtidsadskilte rottebarna viste som voksne ( etter 22 døgn)  avvik med hensyn til vekt , tarmlidelser  og stressrespons. Milde redegjør overfor bladet “Hubro” om en interju-undersøkelse blandt pasienter med organisk tarmlidelserat funksjonelle plager i stor grad  skyldes psykologiske faktorer og at traumatiske barndomsopplevelser , f.eks seperasjon fra nœre omsorgspersoner  gir økt grad av engstelse for å bli forlatt som voksne . Veronica P. Measd har i sin artikkel i 2004 analysert årsaksfaktorerknyttet til barnets miljø  for utv iklingen av Diabets 1 , hvor tidlig adskillelse  var den enetse identifisete risikofaktoren  for utvikling av diabetes. Langtidsvirkning. Andersen og Teicher har påvist i en forskningsrapport fra 2004 , der de konkluderer med at fra egen og andre sforskning  at tidlig adskillelse gir en vedvarende skadelig effekt på utviklingen av Hippocampus( hukommelsessenteret i hjernen ) ved at produksjonen av synapser forstyrres dramatisk. Bohmann & Sigvartsson fulgte 600 risikobarn i Sverige , der alle ble flyttet fra hjemmene sine før sin ettårsdag   og skulle adopteres av frememde . Resultatetn ble at 1/3 ble adoptert, 1/3 ble fosterbarn og 1/3 v endte hjem til sin eforeldre. Da barna ( guttene ) var midt i 20-årene, var ca. 16 % av hjemmebarna  registret for kriminalitet og alkoholmisbruk, mens 30% av fosterbarna ble registret for det samme. I Danmark har Tine Egelund og Dorthe Hœstbåk utgitt en forskningsrpport i 2003 , forskerne skriver at barn som er anbrakt  utenfor hjemmet har en 10-dobling risiko for å utvikle selvdestruktiv adferd ( narkomani og selvmord). Når forskningen viser at tidligere fosterbarn blir en uforholdsmessig dålig stilt gruppe  og når dette samsvarer med mere enn 60 års forskning vedr. forsøk på dyreavkom og tilbakeskuende undersøkelser på mennesker vitner om skadevirkninger langt inne i voksenalderen, som følge av adskillelse helt opp til 17 årsalderen , er det uholdbart å fortsette den statiske tolkningen av hensynet til barnets beste . Skal omsorgsovertakelser forsvares saklig, må innholdet av barnets beste fremstå klart bevist ved en konkret vurdering av fakta i saken holdt opp mot forskningsresultater at barna lider større skade på kort og lang sikt ved å forbli i hjemmet  enn  ved å fjernes fra   “familien”: http://www.barnasrett.no/sverre_kvilhaug/hensynet_til_barnets_beste.htm Sverre Kvilhaug.

www.facebook.com